Jada, eg har blitt så gammel at det e 10 år siden eg gikk ut fra Garnes Ungdoms Skole (kem skulle tro det?!). Og heldigvis finnes det et par-tre initiativrike sjeler på dette kullet, som dro igang "Reunion". Det blei en veldig kjekk kvell i Espelandshallen, hallen som hadde krympa voldsomt siden vi sist var der på diskotek i 10.klasse.
De aller fleste har eg ikkje sett de siste 10 årene, så ja, det var ganske snålt å stå og tippe kem e det som kommer inn døren no.. Eg var VELDIG glad eg slapp å sitte i "registreringen" for å si det sånn, der kunne det blitt mange flauser...
Hmm... Når eg tenke på det, så må eg si at eg tror så godt som alle såg bedre ut no, enn ka de gjorde for ti år siden!
...det lover bra for 20års jubileet :)
onsdag 11. november 2009
tirsdag 3. november 2009
hmm...ka skrive vi om i dag då?
Eg føle eg må skrive nåkke på bloggen min no, men ka ska eg fortelle om?
At eg ikkje fikk sove før hal 2 natt til mandag, fordi eg var super-high på at x-konfe-gruppa hadde hatt møte i Betania og at eg syns det va kjekkt, og at eg hadde "Hald blikket festa på Jesus" så kraftig på hjernen ettepå? Og at eg syns det va så konge fordi eg såg nesten ikkje et kjent ansikt i Betania som var stappfull (Betania som var stappfull atlså, ikkje et kjent ansikt) :)
Eller kanskje eg sku ha skreve en takk til alle som hjalp oss med alle tingene som vi hadde glemt/ikkje hadde fått tid til? Tenne lys f.eks. Eller det at vi nesten glemte å ta opp kollekt, men at vi hadde en veldig god sufflør bak i salen som hanka oss inn igjen. Eller at eg måtte sende lapp t noen midt under møte for å få noen til å ta ansvar for kaffien og å lage til peisestua. Ha ha! Det e jo litt festlig og ganske deilig å se at det fins folk som bare gjør ting som de ser e nødvendig! Og at alle de andre sie ja, sjøl om vi spør de 5minutt før de skal gjøre noe.
Elle skal eg fortelle om at eg lurte på om eg hadde kjørt feil på vei heim fra skolen i går? Afganistan next liksom... Midt på Daln kom det nemlig en kar i full kamuflasjedrakt, finlandshette og gevær!! Midt på lyse ettermiddagen. Eg blei litt nervøs, og turde ikkje kjøre tilbake for å ta bilde av han, enda eg hadde kamera i bilen. I dag saumfarte eg Bygdanytten/Myglasprettn/Bn (kjært barn har mange navn) ette ein forklaring, men der stod det mest om at Lonevåg og Ytre Arna låg til forfall. Ingen forklaring på skumlamannen med andre ord. Mens Mamma derimot hinta forsiktig til at "Sølvi, hjortejakta e jo ikkje øve endå."
Elle kanskje eg ska skryte på meg at eg gikk ned til Snabel i går? Må jo promotera den sportye siden av meg når eg kan (for mulighetene e jo tross alt ikkje så mange). For å utfordre meg sjøl litt, gikk eg gjennom skogen og ned i Londalen. Stien ser heilt annerledes ut i mørket, og eg skjønte plutselig koss folk kan gå seg vill. Det va masse vind og masse regn, men pappa sine regnklær tåle mye. Eg gikk jo ned til Snabel for å se "Jakten på kjærligheten" og va ute i god tid. Men å være ute i god tid e så sinnsykt oppskrytt!!! Kem som måtte sitte ute i stormen på dissa i en halv time før Snabel kom heim kanskje? Joda, det va meg...
Litt usikker på om "hmm...ka ska eg skrive i dag då?" e en overskrift som lover godt for et innlegg...
At eg ikkje fikk sove før hal 2 natt til mandag, fordi eg var super-high på at x-konfe-gruppa hadde hatt møte i Betania og at eg syns det va kjekkt, og at eg hadde "Hald blikket festa på Jesus" så kraftig på hjernen ettepå? Og at eg syns det va så konge fordi eg såg nesten ikkje et kjent ansikt i Betania som var stappfull (Betania som var stappfull atlså, ikkje et kjent ansikt) :)
Eller kanskje eg sku ha skreve en takk til alle som hjalp oss med alle tingene som vi hadde glemt/ikkje hadde fått tid til? Tenne lys f.eks. Eller det at vi nesten glemte å ta opp kollekt, men at vi hadde en veldig god sufflør bak i salen som hanka oss inn igjen. Eller at eg måtte sende lapp t noen midt under møte for å få noen til å ta ansvar for kaffien og å lage til peisestua. Ha ha! Det e jo litt festlig og ganske deilig å se at det fins folk som bare gjør ting som de ser e nødvendig! Og at alle de andre sie ja, sjøl om vi spør de 5minutt før de skal gjøre noe.
Elle skal eg fortelle om at eg lurte på om eg hadde kjørt feil på vei heim fra skolen i går? Afganistan next liksom... Midt på Daln kom det nemlig en kar i full kamuflasjedrakt, finlandshette og gevær!! Midt på lyse ettermiddagen. Eg blei litt nervøs, og turde ikkje kjøre tilbake for å ta bilde av han, enda eg hadde kamera i bilen. I dag saumfarte eg Bygdanytten/Myglasprettn/Bn (kjært barn har mange navn) ette ein forklaring, men der stod det mest om at Lonevåg og Ytre Arna låg til forfall. Ingen forklaring på skumlamannen med andre ord. Mens Mamma derimot hinta forsiktig til at "Sølvi, hjortejakta e jo ikkje øve endå."
Elle kanskje eg ska skryte på meg at eg gikk ned til Snabel i går? Må jo promotera den sportye siden av meg når eg kan (for mulighetene e jo tross alt ikkje så mange). For å utfordre meg sjøl litt, gikk eg gjennom skogen og ned i Londalen. Stien ser heilt annerledes ut i mørket, og eg skjønte plutselig koss folk kan gå seg vill. Det va masse vind og masse regn, men pappa sine regnklær tåle mye. Eg gikk jo ned til Snabel for å se "Jakten på kjærligheten" og va ute i god tid. Men å være ute i god tid e så sinnsykt oppskrytt!!! Kem som måtte sitte ute i stormen på dissa i en halv time før Snabel kom heim kanskje? Joda, det va meg...
Litt usikker på om "hmm...ka ska eg skrive i dag då?" e en overskrift som lover godt for et innlegg...
fredag 23. oktober 2009
Høy prior.
Overstreket med lysende gul markeringstusj. Det betyr høy prioritet.
Var på politistasjonen i går til intervju ang familiegjenforeningssøknaden (langt ord) vår. Fikk spørsmål om alt fra hva vi spiste til middag i bryllupet til når og hvordan vi møttes, om vi har barn sammen/hver for oss/på vei, hva vår nærmeste familie heter og hvor gamle de er osv. Det var så deilig, for ho eg snakka med virka som om ho gikk ut fra utgangspunktet "dette e sant til det motsatte e bevist", i stedenfor "overbevis meg om at dette er sant, så skal eg tro deg".
Det var så godt å ikkje føle seg mistenkeliggjort!
Men ikkje nok med det! "Høy prior." stod utenpå mappen vår. Det betyr at saksgangen går fortere enn den normalt sku ha gjort :) :) :) Gud e go!! Av en eller an grunn (I blame God) har vi havna inn i et eller ant pilotprosjekt om kossen få behandlingstiden kortere...
"Herren skal stride for dere, og dere skal være stille"
2.Mos 14.14
Tusen takk til alle dåkke som huske på oss og ber for oss!
(...og forresten, ikkje glem oss helt enda...)
lørdag 3. oktober 2009
Høst
Et hett middagstips
Eg har jo ikkje blitt heilt husmor, sjøl om denne bloggen kanskje gir litt inntrykk av det. Så for å stikke hull på bobla komme eg her med min favorittmiddag for tiden: Massamun Curry!
Dette e VM i enkelt, men likevel VM i godt!
Skjær en kyllingfilet i passe biter og steik på steikepanna. Så kan du i teorien bare åpne hermetikkboksen og helle innholdet over. (det e en slags saus inni der, pluss noen få potetbiter som har lagt og "soya seg". Men for å få i seg litt sunne ting, så tar eg gjerne å noen gulrøtter i skiver, litt kålrabi og litt mer potet oppi. For at grønnsakene skal bli litt urå e det jo lurt å kjøre de litt tidlig oppi steikepanna de og.
Så e det bare å nyte denne yummi-yummi retten med ris!
(en boks holder til minst to middager til meg)
Flowerpower.com
Høststemning lenge leve.
Men ikkje nok med at Dal'n e rik på flott fauna, eg har også noen gode naboer! Den ene heter Tor'n og han fikk oppdrag om å kjøpe blomster til bursdagen min. Han kom misfornøyd hjem, og syns det var noen skikkelig stygge blomster han hadde fått tak i, men de passa bare helt perfekt til høstdekoren min! De heter nelliker...
Eg kan vel inrømme med en gang at eg koste meg veldig med oppgaven, og syns det var strålende å få et sånt resultat med bare 24kroner i serviettutgifter :)
Thank God for Kenwood'n
Her en dag skulle eg dra på med Gulerotburgere til middag. Det e en schleger-oppskrift vi i N-klassen på Lone fikk av Inger-Beth'n, hon med den lange flett'n. Og siden eg tar vare på stort sett alt som kan komme til nytte, har eg Gulrotburger-oppskriften enda. '
Det som e litt kjipa med gulerotburgerne, e at du må raspe ca et halvt kilo gulerøtter. Sånnt blir en jo sliten av...
Du-du-du-dutt-du-du (fanfare)! KENWOOD'N tenkte eg! Om ikkje den kanskje kan gjøre en sånn jobb lettere?
Fram med bruksanvisningen og kjøttkverna. Oh yeah!
Abonner på:
Innlegg (Atom)