onsdag 30. desember 2009

Dager går så altfor fort

I morgen, nyttårsaften, e eg på hjemvei igjen.

Salve har drukket sin siste Starbucks Frappuchino for denne gang.

Håper de har slått på varmen på Gardermoen, siden eg skal sitte i sommerklærne mine og vente der i 4 timer...

fredag 25. desember 2009

Jul ala Filly

Julaften, 24. desember, utarta seg omtrent slik:

(i grove trekk)


Formiddag: Sølvi syns denne formiddagen er som hvilken som helst annen formiddag. Hun blir snurten og synes det er kjipt å ikke kunne få være i Norge.


Etter en kald, deilig dusj: Ike pakker inn de siste gavene, Sølvi får sette på norsk julemusikk og begynner og lage kuler med marsipan, sjokolade og kokos. Nam! Ike hjelper. Stemningen stiger betraktelig.




Tok med meg ei marsipanpølse og litt freia lys kokesjokolade fra Norge, sånn i tilfelle. En bra prioritering av bagasjevekt!


Ettermiddag/tidlig kveld: Julebukkene kommer på døra. Det har de egentlig gjort hele desember, men i dag var det ekstra mange. Som regel stiller de seg bare utenfor døra og synger helt til du lukker opp. De slutter ikke før de har fått noen peso. I dag har Ike kjøpt litt snop og som han gir til dem. Sjekk ut hjemmelaget tamburin(?).



På lillejulaften kom vi tilfeldigvis over laks på handlerunden vår. Derfor blei laks en del av julemåltidet her i huset.

Kokken Sølvi tok ansvar for forberedelsene :)


Han blei riktignok ikkje like god som i vante omgivelser, men eg va no godt fornøyd likevel.

I 7tiden er all maten ferdig, og vi som er i huset spiser kylling, laks, ris, grønnsaker, suppe og marsipan mens vi ser den ferdig redigerte videoen fra bryllupet. Glenn, en av Ike sine venner er innom mens vi spiser så han er også med oss. Mer mat var egentlig planlagt, men vi ble så mette at vi må utsette den til neste dag.

Jacob, mamma og pappa har vært rundt til fadderne hans og hentet gaver. De kommer litt seint til middagen, men når alle har spist finner vi frem gaver som vi deler ut. Sånn ca tre gaver til hver, en del mer til Jacob riktignok. Vi pakker opp og alle er glade og fornøyde.

Siden Ike skal stå opp 05.30 neste dag, tar vi tidlig kveld og sovner til lyden av raketter som smeller og naboen som synger karaoke, selvfølegelig med volumet på max.

torsdag 24. desember 2009

Å finne det en leter etter, men ikke det en vil ha


I går, lille julaften dro jeg inn til Makati for å finne julestemningen. Makati er fin-strøket i Manila, med en hel del kjøpesentre, hoteller, skyskrapere osv. Det er en plass i Makati jeg liker godt. Palmer, benker og bord, vann som sildrer, fontener. Jeg og Ike var der for noen uker siden, og det var så fredfult og fint. Og så var det pyntet med julestjerner! Julestjerner, som den supernorske juleblomsten, julestjerner!

Så lillejulaften ville jeg altså ta meg en tur dit, nyte freden, solen og en kald Starbucks frappuchino. Julefred, julesterne, julestemning.


I tretiden dro jeg avgårde. Turen inn til Makati tar kun 15min på en god dag. Men i dag måtte jeg stå og vente på FXen, bilen som kjører inn til sentrum. Den kom seint fordi det var så mye trafikk. Kort sagt tok 15min på en god dag, 2 timer på lillejulaften.
Kø. Julesteming?

Når eg kom fram var det så hinsides med folk. I Manila e det jo alltid mye folk, men i går var det mer enn vanlig. Tilogmed på den fine plassen hvor jeg skulle sitte og slappe av var det fult av folk.
Mye folk. Julestemning?

Siden turen tok så lang tid, ble jeg stressa. Jeg skulle jo få tid til å kose meg litt og nyte julefreden før Ike kom fra jobb og vi skulle handle inn litt varer.

Stress. Julestemning?



Jeg ville ha tak i den gode følelsen av jul, den som minner om barnlig glede. Fryd. Men fant det som juletiden representerer i så altfor stor grad. Stress. Kaos. Kø. Paradoksalt nok var det på en måte akkurat julestemningen jeg fant.

Men jeg fant også julestjernene, og syntes lysene i trærne var fine.


Og mens jeg og Ike kjørte slalom mellom handlevognene på "Rema 1000" ala Philippines, kjente jeg julegleden, og spenningen over hva morgendagen vil bringe.



Ha en riktig god jul!

tirsdag 22. desember 2009

Ymse


Snart jul, noe eg har ganske liten følelse av.. Men, men.

Siden sist har Ike feira bursdag, så då va en liten gjeng med venner (m/familie) bortom. Vi spiste spaghetti og is.
Fint!


Eg koste meg med bebisen som var der... Og alle vennene var skuffa øve at eg ikkje e gravid.


Bursdagsbarnet var selvsagt aller mest spent og glad for pakken han hadde kjøpt til seg sjøl.

Radiostyrt bil :)

Ellers e Crumpy, Sølvis favoritt sjokoladepålegg på kvite luftskiver, en god ting i hverdagen. Snakke vi importert fra Belgia? Jada, det gjør vi.


Hverdagen e også fylt av insekter...


Neida, det e den egentli i svært liten grad. Noen mygg om natta og bare to kakelakker på to uker e veldig bra syns eg! Denne saken her e selvsagt av plastikkslaget, ellers hadde den ikkje vært på foten min. Det e bare det at han ligner så utrolig mye på originalen. Så eg gikk en halvsirkel rundt han første gangen eg såg han kan du si... Jacob syns og den ligner mye på den ekte, så vi kan bruke plastikkdyret som en veldig effektiv barnesikring :) Hi, hi, arti for ungan!


Snakkes godtfolk!

tirsdag 15. desember 2009

Jule-ting i Signal Village

Hi hi hi! Svigermor, Elsa, har vært travelt opptatt med øving de siste dagene. Ho e nemelig med på en slags trim, som blant annet danser i ny og ne. I dag skulle det være et julearrangement på basketball"stadion" her i Signal Village, kor ho skulle være med. Eg, Joann (svigerinne), Jacob og en som heter Raymond tok oss en motorsykkeldrosje dit. Det skulle begynne kl 2, så Joann sa at vi sku dra herifra kl 2. :) Vi kom ned til basketballstadion, det var komt litt folk og mange vifter gjorde rommet svalt og fint. Og Elsa som var klar i dansekostymen sin.






Sånn rundt kl 3 begynte festligheten med felles bønn og synging av nasjonalsang. Ikkje nåkke tull. Så var det rett på: 7 lag skulle ha kver sin opptreden. Fantastisk! Her var det mye forskjellig. Alt fra lovsangsdans til discodans! Men stemningen var god! Mye latter av de som ikkje heilt klarte å holde takten. Ikkje veldig høytidlig med andre ord.






På Elsa sitt lag var nok ho ei av de eldste, men laget med høyest gjennomsnittsalder var dette:






E ikkje dette ganske legendarisk, så veit ikkje eg!?! (må bare beklage fryktelig dårlig kvalitet.. Vi satt litt langt unna, og på motsatt side av dommerne så de fleste dansa med ryggen til oss)


Men dåkke må jo få sjå litt av dansen til Elsa! Ho sto på en måte midt i, men har på seg kvitt belte :)


Synst eg har fått meg ei ganske sprek svigermor!


Kan sei at eg koste meg! Stemningen va på topp den, heilt til det begynte å gnistre og ryke fra en sikringsboks rett utenfor på veggen. Joann synst ikkje dette va noe kult, så straks var vi på heimveg. Det gikk nok bra der nede, men det va heilt greit å bevege seg heimover og. Så rolsa eg med Jacob til eg blei heilt svett, spiste nåkke snacks og prata med Joann før eg tok oppvasken.


Fin dag!


Spørsmålet e om dette kan være en ide til neste julemesse i Betania?

Eg e heldig!


Eg har en snill mann som kjøper jordbær til meg når han e på vei heim fra jobb.
Fordi han veit at eg e gla i jordbær.


Eg har en veldig søt nevø her nede.


som sie "nok nok" med herlig barneengelskstemme, mens han banker på døra mi.


Og som syns det e gøy å leke med "Tita" mens Tito e på jobb.


og no kom han akkurat løpende inn her, nybada og fin :)

lørdag 12. desember 2009

En god vane


Noe som eg antar som allmenn kjent, e at eg ikkje e en spesielt ivrig morgenfugl. MEN, med litt jet-lag innabords går jo alt så mye lettere! Ike drar på jobb kvart over seks og då har eg som regel ikkje sove veldig mye den timen kor han har slumra, dusja og spist. Tidligere har eg lagt meg igjen ette han har gått, noe som har ført til at eg har sove 4-5-6timer til.. Då har mykje av dajen je! Spesielt når det e ganske varmt om ettermiddagen og du da ikkje føle for å gjøre så altfor masse.


Denne gangen har eg valgt en an strategi! Ette Ike har gått tar eg meg litt frokost mens eg ser ett elle ant "heilt greit" tv-program. Og så tar eg faktisk på meg litt av mengden solkrem enkelte bryllupsgjester har lagt igjen her. Denne timen må til for at sola skal komme litt høyere opp på himmelen, sånn at når eg då tar med meg en PENSUMbok eller et megafon/mot målet blad så kan eg bli råka av solstråler fra halsen og opp. (Det bedre seg jo litt ette kvert.)

Når eg komme ut ser eg mot venstre, opp mot hovedgaten og "bedet" til Elsa. Veldig fint! Blomsterpottene står jo så fint på geledd at eg ikkje kunne gjort det bedre sjøl!


Så snur eg meg mot høyre og ser videre nedover i boligfeltet. Jernporten som står åpen nærmest i bildet går inn til familien til Ike, bak bambusgjerdet til venstre bor det høns og haner og der t-skjorten henger til tørk er det en liten åpen plass kor eg kan sitte.

Og det e så deilig! Kjenne den litt kjølige lufta (ca 27 grader.) Si "Good morning" og vifte med øyenbryna til nabodama som kommer å henger opp litt klær ette ho har tatt morgendusjen. Se (men ikke røre) den ganske stygge, men likevel litt søte, logrende nabohunden. Høre på hanene og hønsene som maser. Trekke pusten dypt og kjenne at livet e ganske så fint.

Ette kvert blir eg enten supersvett, veldig ukonsentrert eller får plastikksmak i rumpa og går inn.


En god start på dagen! Og mulighet for å ta seg en middagslur med god samvittighet...




fredag 11. desember 2009

Fillynummer

Siden noen har prøvd å ringe til meg midt på natta her har eg no plukka ut mitt norske sim-kort og putta inn et Filippinsk. Nr som eg kan nås på frem til 1.januar e då: 0063 9166059876

just as you know!

torsdag 10. desember 2009

Fly til Filly

Sølvi har altså ruten Bergen - Oslo - Bangkok - Manila. SAS + Thai Airways.

Flyet eg skal ta fra Bergen går 11.50 og eg har 50min på Gardermoen før flyet mitt drar avgårde-kåre til Bangkok. Mot alle odds var eg tidlig ute på Flesland. Eg notere meg at begge de to flyene som går til Oslo før mitt e forsinka. Hmm... Det e jo ikkje mye forsinkelse som skal til før eg miste flyet til Bangkok, men eg tenke at forsinkelsen e vel noe som kan jevne seg ut. Blir sittende på den gaten som forsenka fly nr 2 skal gå fra. Og ette alle passasjerene har levert bordingcard/fingeravtrykk tenke eg at jaja, det skade vel ikkje å spør ka som skjer og om eg evt sitte i knipo.
"Unnskyld, du eg lure litt på ka som e grunn til disse forsinkelsene, og om du evt. veit om det komme til å påvirke 11.50-flyet og?"
"Jo, du det e værproblemer på Gardermoen, så vi får bare lov til å fly når de gir oss klarsignal"
"Du skjønne, eg skal til Bangkok med et fly som skal gå 13.30..."
Dama græbba telefonen; "Hei det e Åse her, vi har en MASTAD her som skal videre til Østen, vi må få hon med!" Østen gitt, følte meg nesten som Napoleon med sin hær (bortsett fra at han ikkje drog til Østen) / de vise menn, som riktignok drog FRA Østen, eller Marco Polo. Han drog vel i den retningen?

anyway, eg havna på dette flyet, satt rett over hullet kor de 5 siste koffertene rulla inn i flyet. Ingen av de var mine, og eg begynte å tenke på når min koffert evt ville komme frem til Manila..

På Gardermoen var det altså litt snø. Men eg hadde grei tid til neste fly, så alt va fint. På gaten til flyet mitt var det så mange lysekvite nordmenn. Kjedelig! Eg pleie liksom ha vært en av av svært få kvite (hvertfall hokjønn) på det laange flyet.


Der på gaten ble selvfølgelig SOLVI MASTAD ropt opp...oh no, trouble. For å bli ropt opp betyr jo stort sett at noe ikkje e som det skal, men I LOVE ASIAN SERVICE!!! "Is it okay that I get you a better seat?" spurte en søt asiater, med mye smil og latter. :) Så kan vel si at eg fikk VM i god beinplass, og som om ikkje det var nok, så fikk eg faktisk ha treseteren for meg sjøl halve turen!! Amacing grace!

På Gardermoen var det en sånn munk, av typen orange og med lite hår. Skjønne ka eg meine? Vertfall, munkelakenet hans e jo ikkje heilt fotsitt, så et par sandaler med kraftige ullsokker var ganske synlig. Vinterdrakt?

Det rare var at han ikkje hadde tatt av seg ullsokkene sjøl om vi var landa i Thailand.



Flaut!!! Ca tre ganger før avgang ble det opplyst, på norsk, at et ikkje e lov til å nyte medbrakt alkohol, og at betjeningen har lov til å nekte alkoholservering til tydelig berusede personer. Eg sank ned i setet og skamma meg over å være norsk...


Fremme i Bangkok fikk alle hokjønnene en liten oppsats orkideer til å feste på jakken. Plastik? Nå nei du, dette var ekte varer! Og mens sludde herska på Gardermoen, stod en ildkule opp over Bangkok når vi landa (akkurat med en gang kunne eg ikkje ta bilde, så her har ildkula blitt litt mer ei lyspære)


Så var det litt henging og slenging tre timer i Bangkok før den siste biten til Manila ble unnagjort.

Forresten, eg satt rett bak to toalett på det ca 10timers lange flyet og blei ganske sjokkerte!

1) fordi det faktisk ikkje lukta dårlig der inne/utenfor etter 10 timer! De fine thaifolka var veldig flinke med å vaske, spraye og tømme boss o.l! Stort pluss i margen!

2) fordi det var så sinnsykt mange nordmenn som labba inn på do på tennissokkelesten sin!! Hallo! Eg e jo ikkje kjent for å være noen hygienikar eg, men visse grenser må det jammen meg være! Når ståtissere ikkje klare å treffe når de på et jordnært do, så klare de vertfall ikkje det i et av og til ristende turbulensfly! ÆSJ!

Og så var eg i Manila, og det var jammen meg bagasjen min og!!! JIPPI! Og utenfor venta Ike, Elsa (svigermor) og Jacob (nevø) SMIL SMIL

fredag 4. desember 2009


En ting som eg savne på Dal'n e hav, horisont og soloppgang/nedgang. Men for et par dager siden var eg oppe på akkruat det tidspunktet Dal'n vise seg fra si beste side. Og då fant eg ut at eg jammen meg ikkje kan klage.

Seinere fikk eg kjørt litt ved med traktoren til Pappa og. KONGE! Det e det fine med at han brekker armer, eller bruker vinkelsliperen på fingrene sine som e hans siste stunt.

I hele tatt en serdeles fin dag! :)

fredag 20. november 2009

Snart på Filly igjen

Stakkars alle dåkke som har vært innom her og ser at det ikkje skjer så utrolig mye. Denne gangen har eg en god grunn: I dag, søndag, er det bare 8 dager til eg drar til Filippinene igjen og en del ting skal gjøres før den tid :)

Hi hi... Bare 9 dager til eg skal møte Mr.Handsom igjen, og så Jacob då!
(det tar altså ett døgn å reise for de som syntes det var ulogisk...)





Jul, jul, jul

Selv om jeg personlig ikke er så supergira på jul i november, blir det likevel litt jul her på bloggen. I år har jeg jo også den unnskyldning at jeg stort sett kommer til å gå glipp av hele den norske desemberen, så skal julestemningen komme så får det heller bli i november.

Forrige helg tilbrakte jeg stort sett på Tresshaugen og jeg koste meg skikkelig! Vi brukte hele fredagen og lørdagen til å lage ting til julemessen som skal være i Betania lørdag 21.nov kl 14.00.

Her er noe av det vi lagde:




Nevnte jeg forresten at ca alle julegavene er i boks? ..ny rekord!!











onsdag 11. november 2009

G.U.S. 10 år etter

Jada, eg har blitt så gammel at det e 10 år siden eg gikk ut fra Garnes Ungdoms Skole (kem skulle tro det?!). Og heldigvis finnes det et par-tre initiativrike sjeler på dette kullet, som dro igang "Reunion". Det blei en veldig kjekk kvell i Espelandshallen, hallen som hadde krympa voldsomt siden vi sist var der på diskotek i 10.klasse.

De aller fleste har eg ikkje sett de siste 10 årene, så ja, det var ganske snålt å stå og tippe kem e det som kommer inn døren no.. Eg var VELDIG glad eg slapp å sitte i "registreringen" for å si det sånn, der kunne det blitt mange flauser...

Hmm... Når eg tenke på det, så må eg si at eg tror så godt som alle såg bedre ut no, enn ka de gjorde for ti år siden!

...det lover bra for 20års jubileet :)

tirsdag 3. november 2009

hmm...ka skrive vi om i dag då?

Eg føle eg må skrive nåkke på bloggen min no, men ka ska eg fortelle om?

At eg ikkje fikk sove før hal 2 natt til mandag, fordi eg var super-high på at x-konfe-gruppa hadde hatt møte i Betania og at eg syns det va kjekkt, og at eg hadde "Hald blikket festa på Jesus" så kraftig på hjernen ettepå? Og at eg syns det va så konge fordi eg såg nesten ikkje et kjent ansikt i Betania som var stappfull (Betania som var stappfull atlså, ikkje et kjent ansikt) :)

Eller kanskje eg sku ha skreve en takk til alle som hjalp oss med alle tingene som vi hadde glemt/ikkje hadde fått tid til? Tenne lys f.eks. Eller det at vi nesten glemte å ta opp kollekt, men at vi hadde en veldig god sufflør bak i salen som hanka oss inn igjen. Eller at eg måtte sende lapp t noen midt under møte for å få noen til å ta ansvar for kaffien og å lage til peisestua. Ha ha! Det e jo litt festlig og ganske deilig å se at det fins folk som bare gjør ting som de ser e nødvendig! Og at alle de andre sie ja, sjøl om vi spør de 5minutt før de skal gjøre noe.

Elle skal eg fortelle om at eg lurte på om eg hadde kjørt feil på vei heim fra skolen i går? Afganistan next liksom... Midt på Daln kom det nemlig en kar i full kamuflasjedrakt, finlandshette og gevær!! Midt på lyse ettermiddagen. Eg blei litt nervøs, og turde ikkje kjøre tilbake for å ta bilde av han, enda eg hadde kamera i bilen. I dag saumfarte eg Bygdanytten/Myglasprettn/Bn (kjært barn har mange navn) ette ein forklaring, men der stod det mest om at Lonevåg og Ytre Arna låg til forfall. Ingen forklaring på skumlamannen med andre ord. Mens Mamma derimot hinta forsiktig til at "Sølvi, hjortejakta e jo ikkje øve endå."

Elle kanskje eg ska skryte på meg at eg gikk ned til Snabel i går? Må jo promotera den sportye siden av meg når eg kan (for mulighetene e jo tross alt ikkje så mange). For å utfordre meg sjøl litt, gikk eg gjennom skogen og ned i Londalen. Stien ser heilt annerledes ut i mørket, og eg skjønte plutselig koss folk kan gå seg vill. Det va masse vind og masse regn, men pappa sine regnklær tåle mye. Eg gikk jo ned til Snabel for å se "Jakten på kjærligheten" og va ute i god tid. Men å være ute i god tid e så sinnsykt oppskrytt!!! Kem som måtte sitte ute i stormen på dissa i en halv time før Snabel kom heim kanskje? Joda, det va meg...

Litt usikker på om "hmm...ka ska eg skrive i dag då?" e en overskrift som lover godt for et innlegg...

fredag 23. oktober 2009

Høy prior.

Overstreket med lysende gul markeringstusj. Det betyr høy prioritet.

Var på politistasjonen i går til intervju ang familiegjenforeningssøknaden (langt ord) vår. Fikk spørsmål om alt fra hva vi spiste til middag i bryllupet til når og hvordan vi møttes, om vi har barn sammen/hver for oss/på vei, hva vår nærmeste familie heter og hvor gamle de er osv. Det var så deilig, for ho eg snakka med virka som om ho gikk ut fra utgangspunktet "dette e sant til det motsatte e bevist", i stedenfor "overbevis meg om at dette er sant, så skal eg tro deg".
Det var så godt å ikkje føle seg mistenkeliggjort!


Men ikkje nok med det! "Høy prior." stod utenpå mappen vår. Det betyr at saksgangen går fortere enn den normalt sku ha gjort :) :) :) Gud e go!! Av en eller an grunn (I blame God) har vi havna inn i et eller ant pilotprosjekt om kossen få behandlingstiden kortere...

"Herren skal stride for dere, og dere skal være stille"
2.Mos 14.14

Tusen takk til alle dåkke som huske på oss og ber for oss!
(...og forresten, ikkje glem oss helt enda...)

lørdag 3. oktober 2009

Høst


Høst e ikkje bare pissregn som blåse horisontalt.

Den e og måneskinn

og dis som legger seg over vannet.



Da e høsten fiiin!














Månen e som kjent litt lite fotogen for oss amatører, og bildene blei ganske forskjellige alt ette ka innstilling og fokus som blei tatt.


Sånn var egentlig stemningen, men de bildene blei superuklare...



Og så va det nåkken som blei litt lysare enn koss det va i virkeligheten. Fasinerande...


Et hett middagstips


Eg har jo ikkje blitt heilt husmor, sjøl om denne bloggen kanskje gir litt inntrykk av det. Så for å stikke hull på bobla komme eg her med min favorittmiddag for tiden: Massamun Curry!

Dette e VM i enkelt, men likevel VM i godt!

Skjær en kyllingfilet i passe biter og steik på steikepanna. Så kan du i teorien bare åpne hermetikkboksen og helle innholdet over. (det e en slags saus inni der, pluss noen få potetbiter som har lagt og "soya seg". Men for å få i seg litt sunne ting, så tar eg gjerne å noen gulrøtter i skiver, litt kålrabi og litt mer potet oppi. For at grønnsakene skal bli litt urå e det jo lurt å kjøre de litt tidlig oppi steikepanna de og.

Så e det bare å nyte denne yummi-yummi retten med ris!

(en boks holder til minst to middager til meg)

Flowerpower.com

Blei fingrene mine grønne etter at eg fikk på meg gifteringen? Neida... Et tror fremdeles ikkje at stueblomstene skal føle seg for trygg hos meg. Men tidligere i høst var det Samlingsfest i Betania, og då fikk eg prøve meg i pyntekomiteen. Og siden faunaen på Dal'n e fin, så ville eg prøve å dra nytte av den.


Høststemning lenge leve.





















Men ikkje nok med at Dal'n e rik på flott fauna, eg har også noen gode naboer! Den ene heter Tor'n og han fikk oppdrag om å kjøpe blomster til bursdagen min. Han kom misfornøyd hjem, og syns det var noen skikkelig stygge blomster han hadde fått tak i, men de passa bare helt perfekt til høstdekoren min! De heter nelliker...















Eg kan vel inrømme med en gang at eg koste meg veldig med oppgaven, og syns det var strålende å få et sånt resultat med bare 24kroner i serviettutgifter :)







Thank God for Kenwood'n


Her en dag skulle eg dra på med Gulerotburgere til middag. Det e en schleger-oppskrift vi i N-klassen på Lone fikk av Inger-Beth'n, hon med den lange flett'n. Og siden eg tar vare på stort sett alt som kan komme til nytte, har eg Gulrotburger-oppskriften enda. '

Det som e litt kjipa med gulerotburgerne, e at du må raspe ca et halvt kilo gulerøtter. Sånnt blir en jo sliten av...

Du-du-du-dutt-du-du (fanfare)! KENWOOD'N tenkte eg! Om ikkje den kanskje kan gjøre en sånn jobb lettere?

Fram med bruksanvisningen og kjøttkverna. Oh yeah!

Take a look at this! Dette va jo reint artig, og fort gikk det og!

...good bye to you!

søndag 20. september 2009

Tenk om ting kunne gått på skinner!

Var på Folkeregisteret på fredag for å få regestrert at eg og Ike e gift. Har venta en stund på å få utstedt vigselsattesten fra Filippinske myndigheter, og va strålende fornøyd med at Ike har fått originalen og sendt meg sånne stempla "rett kopi"-kopier.
Men du kan vel fort si at det ikkje var godt nok. Så viss eg ikkje tok sjansen på å få tilsendt originalen i posten, så fikk eg no bare dra ned og hente den sjøl...

Ka verden, eg drit jo penga og kan jo når som helst ta meg en helgetur til Filippinene. Og siden både UDI og Folkeregistert skal ha orginalen, så får vi vel bare rive den i to, sånn at de kan få kver sin?!

Oppgitt, sint, skuffa.

E det ikkje mulig at vi en gang kan få oppleve å slippe å gå mer enn en runde med norske myndigheter?