Fillynummer

Siden noen har prøvd å ringe til meg midt på natta her har eg no plukka ut mitt norske sim-kort og putta inn et Filippinsk. Nr som eg kan nås på frem til 1.januar e då: 0063 9166059876

just as you know!

Fly til Filly

Sølvi har altså ruten Bergen - Oslo - Bangkok - Manila. SAS + Thai Airways.

Flyet eg skal ta fra Bergen går 11.50 og eg har 50min på Gardermoen før flyet mitt drar avgårde-kåre til Bangkok. Mot alle odds var eg tidlig ute på Flesland. Eg notere meg at begge de to flyene som går til Oslo før mitt e forsinka. Hmm... Det e jo ikkje mye forsinkelse som skal til før eg miste flyet til Bangkok, men eg tenke at forsinkelsen e vel noe som kan jevne seg ut. Blir sittende på den gaten som forsenka fly nr 2 skal gå fra. Og ette alle passasjerene har levert bordingcard/fingeravtrykk tenke eg at jaja, det skade vel ikkje å spør ka som skjer og om eg evt sitte i knipo.
"Unnskyld, du eg lure litt på ka som e grunn til disse forsinkelsene, og om du evt. veit om det komme til å påvirke 11.50-flyet og?"
"Jo, du det e værproblemer på Gardermoen, så vi får bare lov til å fly når de gir oss klarsignal"
"Du skjønne, eg skal til Bangkok med et fly som skal gå 13.30..."
Dama græbba telefonen; "Hei det e Åse her, vi har en MASTAD her som skal videre til Østen, vi må få hon med!" Østen gitt, følte meg nesten som Napoleon med sin hær (bortsett fra at han ikkje drog til Østen) / de vise menn, som riktignok drog FRA Østen, eller Marco Polo. Han drog vel i den retningen?

anyway, eg havna på dette flyet, satt rett over hullet kor de 5 siste koffertene rulla inn i flyet. Ingen av de var mine, og eg begynte å tenke på når min koffert evt ville komme frem til Manila..

På Gardermoen var det altså litt snø. Men eg hadde grei tid til neste fly, så alt va fint. På gaten til flyet mitt var det så mange lysekvite nordmenn. Kjedelig! Eg pleie liksom ha vært en av av svært få kvite (hvertfall hokjønn) på det laange flyet.

Der på gaten ble selvfølgelig SOLVI MASTAD ropt opp...oh no, trouble. For å bli ropt opp betyr jo stort sett at noe ikkje e som det skal, men I LOVE ASIAN SERVICE!!! "Is it okay that I get you a better seat?" spurte en søt asiater, med mye smil og latter. :) Så kan vel si at eg fikk VM i god beinplass, og som om ikkje det var nok, så fikk eg faktisk ha treseteren for meg sjøl halve turen!! Amacing grace!

På Gardermoen var det en sånn munk, av typen orange og med lite hår. Skjønne ka eg meine? Vertfall, munkelakenet hans e jo ikkje heilt fotsitt, så et par sandaler med kraftige ullsokker var ganske synlig. Vinterdrakt?

Det rare var at han ikkje hadde tatt av seg ullsokkene sjøl om vi var landa i Thailand.

Flaut!!! Ca tre ganger før avgang ble det opplyst, på norsk, at et ikkje e lov til å nyte medbrakt alkohol, og at betjeningen har lov til å nekte alkoholservering til tydelig berusede personer. Eg sank ned i setet og skamma meg over å være norsk...

Fremme i Bangkok fikk alle hokjønnene en liten oppsats orkideer til å feste på jakken. Plastik? Nå nei du, dette var ekte varer! Og mens sludde herska på Gardermoen, stod en ildkule opp over Bangkok når vi landa (akkurat med en gang kunne eg ikkje ta bilde, så her har ildkula blitt litt mer ei lyspære)

Så var det litt henging og slenging tre timer i Bangkok før den siste biten til Manila ble unnagjort.

Forresten, eg satt rett bak to toalett på det ca 10timers lange flyet og blei ganske sjokkerte!

1) fordi det faktisk ikkje lukta dårlig der inne/utenfor etter 10 timer! De fine thaifolka var veldig flinke med å vaske, spraye og tømme boss o.l! Stort pluss i margen!

2) fordi det var så sinnsykt mange nordmenn som labba inn på do på tennissokkelesten sin!! Hallo! Eg e jo ikkje kjent for å være noen hygienikar eg, men visse grenser må det jammen meg være! Når ståtissere ikkje klare å treffe når de på et jordnært do, så klare de vertfall ikkje det i et av og til ristende turbulensfly! ÆSJ!

Og så var eg i Manila, og det var jammen meg bagasjen min og!!! JIPPI! Og utenfor venta Ike, Elsa (svigermor) og Jacob (nevø) SMIL SMIL

En ting som eg savne på Dal'n e hav, horisont og soloppgang/nedgang. Men for et par dager siden var eg oppe på akkruat det tidspunktet Dal'n vise seg fra si beste side. Og då fant eg ut at eg jammen meg ikkje kan klage.

Seinere fikk eg kjørt litt ved med traktoren til Pappa og. KONGE! Det e det fine med at han brekker armer, eller bruker vinkelsliperen på fingrene sine som e hans siste stunt.

I hele tatt en serdeles fin dag! :)

Snart på Filly igjen

Stakkars alle dåkke som har vært innom her og ser at det ikkje skjer så utrolig mye. Denne gangen har eg en god grunn: I dag, søndag, er det bare 8 dager til eg drar til Filippinene igjen og en del ting skal gjøres før den tid :)

Hi hi... Bare 9 dager til eg skal møte Mr.Handsom igjen, og så Jacob då!
(det tar altså ett døgn å reise for de som syntes det var ulogisk...)

Jul, jul, jul

Selv om jeg personlig ikke er så supergira på jul i november, blir det likevel litt jul her på bloggen. I år har jeg jo også den unnskyldning at jeg stort sett kommer til å gå glipp av hele den norske desemberen, så skal julestemningen komme så får det heller bli i november.

Forrige helg tilbrakte jeg stort sett på Tresshaugen og jeg koste meg skikkelig! Vi brukte hele fredagen og lørdagen til å lage ting til julemessen som skal være i Betania lørdag 21.nov kl 14.00.

Her er noe av det vi lagde:

Nevnte jeg forresten at ca alle julegavene er i boks? ..ny rekord!!

G.U.S. 10 år etter

Jada, eg har blitt så gammel at det e 10 år siden eg gikk ut fra Garnes Ungdoms Skole (kem skulle tro det?!). Og heldigvis finnes det et par-tre initiativrike sjeler på dette kullet, som dro igang "Reunion". Det blei en veldig kjekk kvell i Espelandshallen, hallen som hadde krympa voldsomt siden vi sist var der på diskotek i 10.klasse.

De aller fleste har eg ikkje sett de siste 10 årene, så ja, det var ganske snålt å stå og tippe kem e det som kommer inn døren no.. Eg var VELDIG glad eg slapp å sitte i "registreringen" for å si det sånn, der kunne det blitt mange flauser...

Hmm... Når eg tenke på det, så må eg si at eg tror så godt som alle såg bedre ut no, enn ka de gjorde for ti år siden!

...det lover bra for 20års jubileet :)

hmm...ka skrive vi om i dag då?

Eg føle eg må skrive nåkke på bloggen min no, men ka ska eg fortelle om?

At eg ikkje fikk sove før hal 2 natt til mandag, fordi eg var super-high på at x-konfe-gruppa hadde hatt møte i Betania og at eg syns det va kjekkt, og at eg hadde "Hald blikket festa på Jesus" så kraftig på hjernen ettepå? Og at eg syns det va så konge fordi eg såg nesten ikkje et kjent ansikt i Betania som var stappfull (Betania som var stappfull atlså, ikkje et kjent ansikt) :)

Eller kanskje eg sku ha skreve en takk til alle som hjalp oss med alle tingene som vi hadde glemt/ikkje hadde fått tid til? Tenne lys f.eks. Eller det at vi nesten glemte å ta opp kollekt, men at vi hadde en veldig god sufflør bak i salen som hanka oss inn igjen. Eller at eg måtte sende lapp t noen midt under møte for å få noen til å ta ansvar for kaffien og å lage til peisestua. Ha ha! Det e jo litt festlig og ganske deilig å se at det fins folk som bare gjør ting som de ser e nødvendig! Og at alle de andre sie ja, sjøl om vi spør de 5minutt før de skal gjøre noe.

Elle skal eg fortelle om at eg lurte på om eg hadde kjørt feil på vei heim fra skolen i går? Afganistan next liksom... Midt på Daln kom det nemlig en kar i full kamuflasjedrakt, finlandshette og gevær!! Midt på lyse ettermiddagen. Eg blei litt nervøs, og turde ikkje kjøre tilbake for å ta bilde av han, enda eg hadde kamera i bilen. I dag saumfarte eg Bygdanytten/Myglasprettn/Bn (kjært barn har mange navn) ette ein forklaring, men der stod det mest om at Lonevåg og Ytre Arna låg til forfall. Ingen forklaring på skumlamannen med andre ord. Mens Mamma derimot hinta forsiktig til at "Sølvi, hjortejakta e jo ikkje øve endå."

Elle kanskje eg ska skryte på meg at eg gikk ned til Snabel i går? Må jo promotera den sportye siden av meg når eg kan (for mulighetene e jo tross alt ikkje så mange). For å utfordre meg sjøl litt, gikk eg gjennom skogen og ned i Londalen. Stien ser heilt annerledes ut i mørket, og eg skjønte plutselig koss folk kan gå seg vill. Det va masse vind og masse regn, men pappa sine regnklær tåle mye. Eg gikk jo ned til Snabel for å se "Jakten på kjærligheten" og va ute i god tid. Men å være ute i god tid e så sinnsykt oppskrytt!!! Kem som måtte sitte ute i stormen på dissa i en halv time før Snabel kom heim kanskje? Joda, det va meg...

Litt usikker på om "hmm...ka ska eg skrive i dag då?" e en overskrift som lover godt for et innlegg...