søndag 20. september 2009

Tenk om ting kunne gått på skinner!

Var på Folkeregisteret på fredag for å få regestrert at eg og Ike e gift. Har venta en stund på å få utstedt vigselsattesten fra Filippinske myndigheter, og va strålende fornøyd med at Ike har fått originalen og sendt meg sånne stempla "rett kopi"-kopier.
Men du kan vel fort si at det ikkje var godt nok. Så viss eg ikkje tok sjansen på å få tilsendt originalen i posten, så fikk eg no bare dra ned og hente den sjøl...

Ka verden, eg drit jo penga og kan jo når som helst ta meg en helgetur til Filippinene. Og siden både UDI og Folkeregistert skal ha orginalen, så får vi vel bare rive den i to, sånn at de kan få kver sin?!

Oppgitt, sint, skuffa.

E det ikkje mulig at vi en gang kan få oppleve å slippe å gå mer enn en runde med norske myndigheter?

torsdag 17. september 2009

Politiets prevantive oppgave

Onsdag var eg i byn. Eg tok selvsagt bilen fatt (som min private protest mot ekstremt dyre togbilletter), og fant meg en gratisparkering.

Etter en hyggelig kveld med klasse- og x-klassevenniner tok eg fatt på hjemveien. Kjørte type fra politistasjonen, byporten, Haukeland osv. I tunnelen der med Haukeland oppdaga eg at onkel Politi hadde hengt seg på bakhjula mine. PANIKK!!! E det mulig eg blei stressa?! Kan vel fort si at eg blei veldig opptatt av å ikkje gå på noen som helst smell... Fulgte godt med på fartsmåleren, kikka i speilet for å se om Politien va der enda, myste rundt etter mennesker i høstmørket.

Så, for første gang i mitt liv, endte eg opp med å stoppe ved en fotgjengerovergang. Det e jo i seg sjøl ikkje krise, ettersom det var et menneske som stod og ventet på å få gå over. MEN når fotgjenerovergangen er lysregulert, og det er grønt lys for MEG, så blir det litt annerledes. For å veie opp, "reste" eg over neste overgang, sjøl om det va noen som var begynt å spasere over veien....

Når Politien endelig slutta å kjøre etter meg va eg heilt tørr i halsen! Nei, det der "mer politi ut i gatene" kan de bare spare seg for!

onsdag 16. september 2009

Eg har drept ein orm

Kan nåkken huske at det va strålende fint vær på søndag? Sol og varmt og deilig. Etter middagen blei eg så grådig trøtt, men for å ikkje kaste bort det fine været valgte eg å ta meg en lur ute i sola. Eg fant en herlig krok ute i hagen, og hadde meg en time på liggeunderlaget. Fint det.

Mandag, den store valgdagen, var det òg fint og flott på Dal'n. Så eg rigga meg klar med kaffikoppen og liggeunderlaget ut på ettermiddagen. Ute i hagen, ble eg stående og lure litt på kor eg sku sette meg for å få best utnyttelse av sola. Plutselig såg eg han!! En brun og ekkel orm, med ei svart sikk-sakk-stripe på ryggen (har ormer rygg??). Han låg ganske nøyaktig på samme sted som eg hadde middagsluren dagen før. Delvis inni muren, delvis nedi gresset. Vanskelig å se ka som var bak og fram. Eg blei stående der, stiv som en stokk. Ormen låg der, stiv som en stokk. "Ka gjør eg no? Spring min vei? Blir stående? Kverker han?" Vi stod og målte krefter. Eg tenkte på at mamma faktisk tok knekken på ein med ein pinne for nåkken år siden, eg tenkte på at det blir ikkje mykje hage-kos viss ormen går av med seieren. Pappa, kor e du?!

Eg satte fra meg koppen og sprang til våpenlageret. På låven var det et rikt utvalg: krafsa, høygaffel, spett, slegje, hakke, ljå. Etter en kjapp vurdering gjekk eg for hakka og spett. Men som en god kriger, kan en ikkje bare tenke angrep, men forsvar òg. Så eg la tilbakeveien om leiligheten og skifta til støvla. Alt dette gikk grådig fort, syns eg, men likevel va ormen vekk når eg kom tilbake... Eg stod der leeeenge. Følte meg ganske trygg der eg stod i vikingstøvlane og lente meg mot hakka. Men ormen var og blei borte...

i etterpåklokskapens ånd lure eg litt på koffor eg tok med meg det spettet?! Tror tanken va at lengden på det kunne være grei i tilfelle ormen skulle kjenne behov for nærkontakt. Men et spett e jo drittungt, ikkje akkurat det du bruke til å fekte med! ...men som kjent kan ein jo få uante krefter når adrenalinet går litt i høygir...

Eg skulle ha drept ein orm, i stedet tok eg kaffien inne...

onsdag 9. september 2009

Nåkke å glede seg til

Eg har akkurat fått servert kaffi her hos mamma og pappa. Vi kan vel sei at eg kom midt i nons'n, så då e det jo lett og ta imot en kopp kaffi og slå av en prat. Men greia e den at mine kjære foreldre har slått ut håret og vært på leir i helga. Langhelga faktisk! Fra fredag til mandag var det eldreleir på Raknestunet. Og då må jo høydepunktene oppsummeres.

Jammen godt at det e innlagt middagskvil i programmet, særlig når knisingen fra jenterommet (les: kåne og enke-rommet) ikkje stilner før godt over midnatt. Og ganske herlig når fadesen forsvares ved middagen med at "vi ba Fader Vår før vi sovna". At vedkommende likevel sovna under bibeltimen, er jo forståelig... En annen orginal som pappa hadde prata med, fortalte at han hadde studert seg fram til kor det har bodd folk på sørpolen, og at for veldig lenge siden var havnivået så lavt at det bare var så vidt en ikkje kunne gå tørrskodd over til Osterøy.

Ja og så har pappa sunge duett med bænn (band) og greie. Her snakke vi både piano og munnspill!

Kan si det va go stemning rundt nons'n i dag, og vi ungdommer kan tydeligvis bare glede oss til vi blir gamle nok til å få dra på eldreleir!

Et under e det no at folk komme seg både til å fra i god behold. Spesielt kanskje for han på treognitti som skulle til og fra Sotra. Kjøre sjøl kan du veta, med kameraten med i bilen. "Ka gjer da vel om eg har nåkke grønn stær, så eg ikkje ser så mykje?"...

søndag 6. september 2009

Fauna på Dal'n

Her på Dal'n har vi det fint, leve tett inn på naturen og trives med det. Denne karen traff eg på min vei, midt på lyse dagen! Fornøyd var eg med at eg hadde med meg kamera :)
Mikkel rev, satt og skrev,
på ei lita tavle.
Tavla sprakk, Mikkel skvatt,
opp i Pappas flosshatt...

fredag 28. august 2009

Kånenykker

Ei ikkje ukjent vennine av meg, Margreta, hadde store forhåpninger om at den dagen ho blei gift så bare kommer husmorgenet på plass helt av seg selv. Plutselig kan en trille ut boller med begge hendene, lage skikkelige middager med 4 komponenter (grønnsaker, saus, kjøtt/fiskerett, ris/pasta/poteter) og Toro-kaker blir unødvendige.

Dette følte eg eg måtte teste ut. Eg har jo, eg meine VI, har jo fått oss KENWOOD og greier! Så eg bestemte meg for å se ka den kan brukes til.
Siden eg ikkje har min kjære mann på plass i husholdningen enda, måtte eg ty til kjære Bjartebror m fam, og Mamma og Pappa som prøvekaniner. Invitasjon til bursdagsvorschpiel kl 3 på Hytto blei sendt ut.

I tillegg til Kenwoodn, allierte eg meg med et par veletablerte kåner fra klassen min, den ene gav meg to nye oppskrifter, den andre sa eg sku kjøpe meg en Toro langpanne pose!! "Sølvi, det eeee så mye mer lettvint, og du får han ikkje bedre sjøl!" Hmm.. Toro + kåne = sant?!? ...litt skeptisk til den, så eg kjøpte Møllern's istede.

Eg klarte faktisk ikkje å sove mer enn til hal 10 en lørdagsmorning, så mye tilsa at her var husmorgenet på plass! Kenwoodn suste og gikk og håpet om å bli ferdig med en pai, en kake, og en Møllerns kake før tre var innen rekkevidde.

...men så sku alt øve til hytto og då...


Mitt skip er lastet med: en grill (t grillingsn seinare på kvelden), kaker/deiger, fyll, bær, drikke, kaffi, bla, bla, bla.

Ripsbærene til paien sku eg ta til slutt. Klokka 2 begynte eg å plukke rips til paien som sku være ferdig om en time.

Det fine med å innvitere Bjarte og Trine e at de nesten garantert kommer for seint :) og denne gangen blei ikkje unntaket på den regelen. Men så har en jo den andre ytterkanten igjen: Knut og Solveig som lett entret hytta kvart på tre...


Ska paien se sånn ut før den ska i ovnen? Eg sjekke i oppskriften: "Dette ser ikke helt strøkent ut, men det er sånn det skal være," eg kan være på riktig spor...

Kveldens vinner, på tross av Philadelphiainnhold, blei denne herligheten her:
Sjokoladekaka til Møllern's tok eg ikkje bilde av, men den va utrolig god den og! Ripspaien blei supersur, og trengte følge av is og vaniljesaus for å fordøyes.

Ette familien hadde inntatt kaffimat og vi hadde hatt oss et slag Yatzy (kor eg og Rune fikk lik poengsum på nesten alle punkt), velta det inn med folk som kom på Arna-grillings. Et slekkt og fint alternativ, der ingen e presis. :)


Syns husmortesten gikk bra eg, mamma og Janne blei vertfall imponert og overraska. Diplomatisk nok var brorBjarte bare imponert, men slettes ikkje overraska... TAKK!

onsdag 29. juli 2009

Flotte søsken


Alle e like fornøyd :)
...dette e altså mine søsken, for de som ikkje veit det...



Ike sine brødre, Jay Arr and Anchong