onsdag 16. september 2009

Eg har drept ein orm

Kan nåkken huske at det va strålende fint vær på søndag? Sol og varmt og deilig. Etter middagen blei eg så grådig trøtt, men for å ikkje kaste bort det fine været valgte eg å ta meg en lur ute i sola. Eg fant en herlig krok ute i hagen, og hadde meg en time på liggeunderlaget. Fint det.

Mandag, den store valgdagen, var det òg fint og flott på Dal'n. Så eg rigga meg klar med kaffikoppen og liggeunderlaget ut på ettermiddagen. Ute i hagen, ble eg stående og lure litt på kor eg sku sette meg for å få best utnyttelse av sola. Plutselig såg eg han!! En brun og ekkel orm, med ei svart sikk-sakk-stripe på ryggen (har ormer rygg??). Han låg ganske nøyaktig på samme sted som eg hadde middagsluren dagen før. Delvis inni muren, delvis nedi gresset. Vanskelig å se ka som var bak og fram. Eg blei stående der, stiv som en stokk. Ormen låg der, stiv som en stokk. "Ka gjør eg no? Spring min vei? Blir stående? Kverker han?" Vi stod og målte krefter. Eg tenkte på at mamma faktisk tok knekken på ein med ein pinne for nåkken år siden, eg tenkte på at det blir ikkje mykje hage-kos viss ormen går av med seieren. Pappa, kor e du?!

Eg satte fra meg koppen og sprang til våpenlageret. På låven var det et rikt utvalg: krafsa, høygaffel, spett, slegje, hakke, ljå. Etter en kjapp vurdering gjekk eg for hakka og spett. Men som en god kriger, kan en ikkje bare tenke angrep, men forsvar òg. Så eg la tilbakeveien om leiligheten og skifta til støvla. Alt dette gikk grådig fort, syns eg, men likevel va ormen vekk når eg kom tilbake... Eg stod der leeeenge. Følte meg ganske trygg der eg stod i vikingstøvlane og lente meg mot hakka. Men ormen var og blei borte...

i etterpåklokskapens ånd lure eg litt på koffor eg tok med meg det spettet?! Tror tanken va at lengden på det kunne være grei i tilfelle ormen skulle kjenne behov for nærkontakt. Men et spett e jo drittungt, ikkje akkurat det du bruke til å fekte med! ...men som kjent kan ein jo få uante krefter når adrenalinet går litt i høygir...

Eg skulle ha drept ein orm, i stedet tok eg kaffien inne...

2 kommentarer:

  1. Hei du tøffe tanta mi:)
    kjem det nåkken syklande e det ikkje ein kjempeorm, då e det bare meg, i tilfelle du sku finne på å gå løs på meg med spett...
    yours vkt

    SvarSlett
  2. Sølvi altså! Eg må smile litt, for eg såg det ganske levande for meg...og syns du e tøff (tippe eg hadde sprunge inn i huset istedenfor å finne frem spettet...)

    (Og by the way - så trivelig at du blogger!)

    SvarSlett